Preescolar Elefantito dos

Prescolar Elefantito dos er en barnehge som ligger i det private hjemmet til Carolina i barrioen Oscar Torcio rett utenfor Esteli sentrum. Barnehagen er en del av Movedupce organisasjonen. Det er tilsammen 34 barn der. Barnehagen bestaar av av et innerom innredet med stoler, bord og hyller. Paa veggene har Carolina hengt opp dokumentasjon av prosjekter, barnas arbeider og stimulerende laeringsmaterialer. Bakgaarden er et aapent omraade hvor det foregaar fysiske akteviteter og lek. Den eneste innredningen i bakgaarden er en stor pappplate som blir brukt til spiseplass og ellers brukt kreativt til lek Carolina driver barnehagen sin alene sammen med dotrene sine. Akkurat naa har hun hjelp av Miriam som jobber frivillig i regi av fredskorpset. Carolina er en dyktig og omsorgsfull forskolelaerer som ser hvert enkelt barn og ivaretar deres onsker og behov. Noe vi syntes er imponerende mede tanke paa at hun er alene med 34 barn. Carolina har vaert paa utveksling ett aar i Norge og har hentet mye inspirasjon fra besoket.



Vi er fire studenter i denne barnehagen. Tre av oss har fordypning i forming, og en i musikk.Gjennom denne praksisperioden har vi utfort prosjektarbeid i forhold til fordypningsfagene vaare. Innenfor for formingsfaget hadee vi fastsatte rammer hvor vi skulle arbeide innenfor todimensjonale uttrykksformer. I forkant har vi arbeidet og blitt kjent med ulike teknikker og materialer i undervisningen. Vaart arbeid har vaert bassert paa denne kunnskapen. Under aktivitetene har barna utfoldt seg kreativt med maling og ulike redskaper med alt fra svamper, pensler, fingermaling og papp. Samt alternativ marmoreringsforsok med saape og sugeror. Med hensyn til den nicaraguanske rammeplanen som naa har fokus paa kroppen valgte vi aa beholde dette fokuset.

I musikk var oppgaven aa se etter forskjeller og likheter i forhold til hvordan man aktivt bruker musikk i barnehager i Nicaragua og i Norge. I tillegg aa gjennomfore aktiviteter de ikke hadde saa mye av, som f.eks. lytteaktiviteter. Jeg har gjennomfort aktiviteter i forhold til ulike musikalske grunnelemeter som tempo, rytme, dynamikk og klang. Jeg har lagt vekt paa lytteaktiviteter, sangleker med bevegelser og spill med barn. Gjennom arbeidet med musikk fikk jeg fort en god kommunikasjon med barna fordi musikk er et eget spraak som gir oss opplevelser og stemninger som vanskelig lar seg uttrykkes gjennom ord.

Vaart faglige utbytte etter denne praksisperioden har vaert stor og veldig inspirerende for vaart videre arbeid. Vi har latt oss imponere og inspirere av Carolinas arbeid med barna og av hennes kreativitet i forhold til bruk av ressurser. Det har vaert den storste kulturelle forskjellen vi har lagt merke til og deres maate aa bruke de ressursene man har, er noe vi vil ta med oss hjem til Norge.

I tillegg til kjempe fine og laererike dager i barnehagen har det vaert veldig deilig og avslappende med helgeturer til kysten. Vi har blant annet vaert paa en helgetur til Corn Island, en oy i Karibien. Det saa ut som et postkort. Der ble vi mott med kritthvite strender, palmer og krystallklart vann. Vi har kjort rundt oya i golfbiler, vaert paa baattur med snorkling hvor vi saa fargerike fiskestimer og svomte med rokker, badet og solet oss, og paa kvelden var vi paa et diskotek hvor vi fikk oppleve reggeakulturen paa oya. Det var en fantastisk morsom og deilig helg.

Tur til Leon!

Etter en uke med praksis i sol og varme gledet vi oss til å få bade i Stillehavet! Vi humpet ned fra fjellet i den gule bia vår med et smil om munnen. På Suyapa beach fikk vi omsider innkvartert oss, og fikk kjenne bølgene slå i mot oss. Deilig følelse! Lørdag morgen ble vi evakuert på grunn av tsunami varsel etter jordskjelvet i Chile. Vi tilbrakte dagen i Leon by til vi fikk klarsignal fra ambasaden om at vi kunne reise tilbake. På søndag ble vi fraktet i båt oppover elva gjennom et naturreservat, og fikk møte eksotiske dyr på nært hold. Spesielt spennende var det når krokodillene dukket opp til overflaten ved siden av båten vår.

Solbrente og fornøyde reiste vi tilbake til vårt nye hjem i Esteli.

Utefag i Nicaragua.

Utefag i Nicaragua.
Vi var fem forventningsfulle studenter med fordypning i utefag, som skulle reise til Nicaragua for å ha praksis. Vår første opplevelse med barnehagen var at vi ble møtt med små nysgjerrige barneøyne. Vi så rask og tydelige forskjell mellom norske tradisjonelle barnehager og vår praksisbarnehage her i Nicaragua. Førskolelæreren på 18 år, har alene ansvar for 33 barn i et lite rom. Dagens aktiviteter er lagt inn i halvtimesøkter. Dette krever også den nicaraguanske rammeplanen . Vår barnehage har åpningstid fra kl 06.30 til 17.00, mens mange andre har en åpningstid fra 08.00 til 11.00. Det er for oss viktig å få frem at praksisbarnehagen vår har et tett samarbeid med SOS og får derfor litt støtte og midler som andre barnehager ikke har mulighet til å oppnå på egenhånd.

Den nye verden.
Som utefagstudenter lette vi etter gode uteområder hvor vi kunne gjennomføre de faglige aktivitetene våre. Vi så raskt at det ville bli problemer med å gjennomføre aktiviteter, fordi mulighetene for å være ute var minimale. Men hva er egentlig utefag her?
Dagen etter møte med førskolelæreren, ble vi vist en bakgård som aldri tidligere hadde blitt brukt av barnehagen. Bakgården er en del av huset til eieren. Det var dette som åpnet en ny verden for oss studenter, førskolelærer og barna. Den sterke solen har tidligere vært et problem, og hindret barna til å være ute på dagtid, men nå som bakgården er blitt tatt i bruk er mulighetene flere for å kunne utfolde seg i lek utendørs på grunn av at trærne gir skygge.
Noe av det vi har fått til i den sjarmerende bakgården er å legge til rette for fantasi og bevegelsesleker. Klatring i taukonstruksjoner, klatring i trær, ringleker, jage høns og smake på eksotiske frukter.

Våre opplevelser av barnas første møte med den nye lekeplassen var VELDIG positive. Tidligere så vi lite fysisk aktivitet blant barna, på grunn av plassmangel. Vi kan derfor glede oss over at barna viser stor trivsel og engasjement i det nye uteområdet.

”No comprende”
I starten var kommunikasjonen en utfordring pga språket. Etter hvert som vi ble kjent med hverandre og barnehagens rutiner ble det enklere å kommunisere. Vi lærte å kommunisere med kropp, blikk, berøring, samt at barna var opptatt av å lære oss hva forksjellige ting het på spansk. Dette har gitt oss gode erfaringer med tanke på vårt framtidige arbeid med barn og voksne fra fremmedspråklige kulturer.
Andre nyttige ting vi har erfart og lært under vårt praksisopphold er at man ikke trenger mye materialer for og kunne gjennomføre aktiviteter. Vi har fått nye måter å tenke på når det gjelder gjenbruk og det å utnytte resurssene. Uteområdet inspirerte barna til å bruke fantasien. Stein og frø, ble forvandlet til de mest kulinariske retter.
Nå som det nærmer seg slutten av praksisen ser vi tilbake på oppholdet og hva vi har opplevd disse ukene. Vi føler selv vi har fått være bak kulissene og vært en del av fellesskapet. Menneskene vi har møtt har vært imøtekommende og gjestfrie, og med glede vist oss hjemmene sine som de er stolte av. Det har vært en lærerik og spennende opplevelse vi aldri ville vært foruten.

Hilsen Jane-Marita, Vicky, Jeanette, Janne og Marthe.

SOS-barnehagen

Gjennom informasjon hentet paa SOS barnebyer sine nettsider har vi lest oss frem til at de jobber ut ifra FN´s barnekonvensjon. De vektlegger spesielt to av grunnprinsippene i konvensjonen. Det ene er barns rett til beskyttelse og det andre er barns rett til deltagelse. SOS har blitt kritisert av andre hjelpe organisasjoner fordi de kun hjelper enkeltbarn. Disse barna faar en mye stoerre mulighet til utdannelse og jobb, enn de barna som ikke faar delta i dette programmet. Dette kan bli sett paa med missunnelse fordi det blir sett paa som et stort privilegie aa komme inn i SOS programmet. Tanken kan ogsaa snus til aa tenke paa at om man skal bygge et samfunn maa man starte i det smaa. Om de som fullfoerer utdannelsen sin og gaar ut i jobb, kan bidra til aa styrke samfunnet i Nicaragua.

SOS barneby i Nicaragua er delt inn i to tilbud. Det ene er et heldoegnstilbud hvor barnet faar bo i barnebyen, hvor de bor sammen med en mor som er opplaert av SOS. De som foerst er del av programmet faar oppfoelging helt til de er ferdig med universitetet. Det andre tilbudet er paa mange maater likt som de andre barnehage tilbudene, men med utvidet aapningstid og smaabarnsavdeling. De andre barnehagene som sammarbeider med SOS har ogsaa utvidet aapningstid, for foreldre som jobber lengre arbeidsdager.

Foerste uka i barnehagen foelte vi alle paa det aa ikke kunne utrykke seg ordentlig verbalt. Kathrine og Rebekka som var inne paa smaabarnsavdelingen (2aar) opplevde at mange av barna var sjenerte/usikkre. Et par av barna tok lett til taarene naar de kom om morgenen og det var faa som turte aa holde de i haanda under samlingsstunden. Selv synes de det har vaert viktig aa skape trygge relasjoner med barna, og at dette har skapt rom for at barna har turt aa vaere mer kontaktsoekende. For Tom-Erik, Stine og Anne var det stor forskjell, de var paa avdeling med 3aaringer. Barna soekte kontakt veldig raskt og det var mer vi som maatte foele oss trygge i situasjonen for aa klare aa utfolde oss. Spesielt i ledelse av barna i aktiviteter foelte vi mye paa mangelen av aa kunne utrykke oss verbalt. Vi proevde aa utrykke oss med bruk av kroppsspraak, noe som ikke alltid fungerte like bra, og det kunne oppstaa endel missforstaaelser. Dette er noe vi ser paa som viktig aa tenke over naar vi er tilbake i barnehagene i Norge, hvor vi kan moete paa minoritetsspraaklige voksne og barn. De fremmedspraaklige som kommer til Norge kjenner nok paa den samme frustrasjonen over aa ikke kunne utrykke og forklare seg slik de helst oensker. Ved aa ha den erfaringen vi har naa, kan vi bruke den imoete med andre fremmedspraaklige og vise tolmodighet og forstaaelse for deres situasjon.

I denne praksisen har vi jobbet med aktiviteter rettet mot kropp og bevegelse. Vi valgte aa ha kroppen som utgangspunkt for lettere aa bruke kroppsspraaket i kommunikasjonen. Vi har brukt mye sang og musikk for aa faa med oss barna. Noen av barna husket noen av sangene som studenter fra tidligere aar hadde laert dem. Ellers er det goey at barna moeter oss i doera om morgenen og spoerr om vi kan synge lille petter edderkopp. Vi har ogsaa brukt hode, skulder, kne og taa baade paa norsk og spansk. Sammen med sangen brukte vi en plakat med bilde av en gutt og en jente som vi pekte paa naar vi sa navnet paa de ulike kroppsdelene. Paa smaabarnsavdelingen har barna blitt veldig glade i tommelfingersangen, og buggi buggi sangen har faatt barna til aa loesne og de er ikke lenger saa usikkre og sjenerte.

Det er lett aa bli lurt av fasaden til barn og voksne her i Nicaragua. Barn og voksne gaar ofte i pene og fine klaer. Noen av barna kommer ogsaa i fine kjoler i barnehagen. Dette er endel av deres stolthet og verdighet. Det er viktig for deres verdighet aa vise at de har det bra, og at alt er greit. Etter aa ha vaert her en stund og opplevd og laert om Nicaragua og deres kultur, er det lettere og se fattigdommen. Barna faar litt mat i barnehagen, og der kan man se at noen av barna sluker maten. Eller at barn ikke blir sendt i barnehagen fordi de ikke har noen fine klaer aa ha paa seg den dagen, eller klaer i det hele tatt.