SOS-barnehagen

Gjennom informasjon hentet paa SOS barnebyer sine nettsider har vi lest oss frem til at de jobber ut ifra FN´s barnekonvensjon. De vektlegger spesielt to av grunnprinsippene i konvensjonen. Det ene er barns rett til beskyttelse og det andre er barns rett til deltagelse. SOS har blitt kritisert av andre hjelpe organisasjoner fordi de kun hjelper enkeltbarn. Disse barna faar en mye stoerre mulighet til utdannelse og jobb, enn de barna som ikke faar delta i dette programmet. Dette kan bli sett paa med missunnelse fordi det blir sett paa som et stort privilegie aa komme inn i SOS programmet. Tanken kan ogsaa snus til aa tenke paa at om man skal bygge et samfunn maa man starte i det smaa. Om de som fullfoerer utdannelsen sin og gaar ut i jobb, kan bidra til aa styrke samfunnet i Nicaragua.

SOS barneby i Nicaragua er delt inn i to tilbud. Det ene er et heldoegnstilbud hvor barnet faar bo i barnebyen, hvor de bor sammen med en mor som er opplaert av SOS. De som foerst er del av programmet faar oppfoelging helt til de er ferdig med universitetet. Det andre tilbudet er paa mange maater likt som de andre barnehage tilbudene, men med utvidet aapningstid og smaabarnsavdeling. De andre barnehagene som sammarbeider med SOS har ogsaa utvidet aapningstid, for foreldre som jobber lengre arbeidsdager.

Foerste uka i barnehagen foelte vi alle paa det aa ikke kunne utrykke seg ordentlig verbalt. Kathrine og Rebekka som var inne paa smaabarnsavdelingen (2aar) opplevde at mange av barna var sjenerte/usikkre. Et par av barna tok lett til taarene naar de kom om morgenen og det var faa som turte aa holde de i haanda under samlingsstunden. Selv synes de det har vaert viktig aa skape trygge relasjoner med barna, og at dette har skapt rom for at barna har turt aa vaere mer kontaktsoekende. For Tom-Erik, Stine og Anne var det stor forskjell, de var paa avdeling med 3aaringer. Barna soekte kontakt veldig raskt og det var mer vi som maatte foele oss trygge i situasjonen for aa klare aa utfolde oss. Spesielt i ledelse av barna i aktiviteter foelte vi mye paa mangelen av aa kunne utrykke oss verbalt. Vi proevde aa utrykke oss med bruk av kroppsspraak, noe som ikke alltid fungerte like bra, og det kunne oppstaa endel missforstaaelser. Dette er noe vi ser paa som viktig aa tenke over naar vi er tilbake i barnehagene i Norge, hvor vi kan moete paa minoritetsspraaklige voksne og barn. De fremmedspraaklige som kommer til Norge kjenner nok paa den samme frustrasjonen over aa ikke kunne utrykke og forklare seg slik de helst oensker. Ved aa ha den erfaringen vi har naa, kan vi bruke den imoete med andre fremmedspraaklige og vise tolmodighet og forstaaelse for deres situasjon.

I denne praksisen har vi jobbet med aktiviteter rettet mot kropp og bevegelse. Vi valgte aa ha kroppen som utgangspunkt for lettere aa bruke kroppsspraaket i kommunikasjonen. Vi har brukt mye sang og musikk for aa faa med oss barna. Noen av barna husket noen av sangene som studenter fra tidligere aar hadde laert dem. Ellers er det goey at barna moeter oss i doera om morgenen og spoerr om vi kan synge lille petter edderkopp. Vi har ogsaa brukt hode, skulder, kne og taa baade paa norsk og spansk. Sammen med sangen brukte vi en plakat med bilde av en gutt og en jente som vi pekte paa naar vi sa navnet paa de ulike kroppsdelene. Paa smaabarnsavdelingen har barna blitt veldig glade i tommelfingersangen, og buggi buggi sangen har faatt barna til aa loesne og de er ikke lenger saa usikkre og sjenerte.

Det er lett aa bli lurt av fasaden til barn og voksne her i Nicaragua. Barn og voksne gaar ofte i pene og fine klaer. Noen av barna kommer ogsaa i fine kjoler i barnehagen. Dette er endel av deres stolthet og verdighet. Det er viktig for deres verdighet aa vise at de har det bra, og at alt er greit. Etter aa ha vaert her en stund og opplevd og laert om Nicaragua og deres kultur, er det lettere og se fattigdommen. Barna faar litt mat i barnehagen, og der kan man se at noen av barna sluker maten. Eller at barn ikke blir sendt i barnehagen fordi de ikke har noen fine klaer aa ha paa seg den dagen, eller klaer i det hele tatt.