mandag 15. mars 2010

Utefag i Nicaragua.

Utefag i Nicaragua.
Vi var fem forventningsfulle studenter med fordypning i utefag, som skulle reise til Nicaragua for å ha praksis. Vår første opplevelse med barnehagen var at vi ble møtt med små nysgjerrige barneøyne. Vi så rask og tydelige forskjell mellom norske tradisjonelle barnehager og vår praksisbarnehage her i Nicaragua. Førskolelæreren på 18 år, har alene ansvar for 33 barn i et lite rom. Dagens aktiviteter er lagt inn i halvtimesøkter. Dette krever også den nicaraguanske rammeplanen . Vår barnehage har åpningstid fra kl 06.30 til 17.00, mens mange andre har en åpningstid fra 08.00 til 11.00. Det er for oss viktig å få frem at praksisbarnehagen vår har et tett samarbeid med SOS og får derfor litt støtte og midler som andre barnehager ikke har mulighet til å oppnå på egenhånd.


Den nye verden.
Som utefagstudenter lette vi etter gode uteområder hvor vi kunne gjennomføre de faglige aktivitetene våre. Vi så raskt at det ville bli problemer med å gjennomføre aktiviteter, fordi mulighetene for å være ute var minimale. Men hva er egentlig utefag her?
Dagen etter møte med førskolelæreren, ble vi vist en bakgård som aldri tidligere hadde blitt brukt av barnehagen. Bakgården er en del av huset til eieren. Det var dette som åpnet en ny verden for oss studenter, førskolelærer og barna. Den sterke solen har tidligere vært et problem, og hindret barna til å være ute på dagtid, men nå som bakgården er blitt tatt i bruk er mulighetene flere for å kunne utfolde seg i lek utendørs på grunn av at trærne gir skygge.
Noe av det vi har fått til i den sjarmerende bakgården er å legge til rette for fantasi og bevegelsesleker. Klatring i taukonstruksjoner, klatring i trær, ringleker, jage høns og smake på eksotiske frukter.





Våre opplevelser av barnas første møte med den nye lekeplassen var VELDIG positive. Tidligere så vi lite fysisk aktivitet blant barna, på grunn av plassmangel. Vi kan derfor glede oss over at barna viser stor trivsel og engasjement i det nye uteområdet.

”No comprende”
I starten var kommunikasjonen en utfordring pga språket. Etter hvert som vi ble kjent med hverandre og barnehagens rutiner ble det enklere å kommunisere. Vi lærte å kommunisere med kropp, blikk, berøring, samt at barna var opptatt av å lære oss hva forksjellige ting het på spansk. Dette har gitt oss gode erfaringer med tanke på vårt framtidige arbeid med barn og voksne fra fremmedspråklige kulturer.
Andre nyttige ting vi har erfart og lært under vårt praksisopphold er at man ikke trenger mye materialer for og kunne gjennomføre aktiviteter. Vi har fått nye måter å tenke på når det gjelder gjenbruk og det å utnytte resurssene. Uteområdet inspirerte barna til å bruke fantasien. Stein og frø, ble forvandlet til de mest kulinariske retter.
Nå som det nærmer seg slutten av praksisen ser vi tilbake på oppholdet og hva vi har opplevd disse ukene. Vi føler selv vi har fått være bak kulissene og vært en del av fellesskapet. Menneskene vi har møtt har vært imøtekommende og gjestfrie, og med glede vist oss hjemmene sine som de er stolte av. Det har vært en lærerik og spennende opplevelse vi aldri ville vært foruten.

Hilsen Jane-Marita, Vicky, Jeanette, Janne og Marthe.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar